Til og med Charles Darwin, forfatteren av evolusjonsteorien, var  svært interessert i marianøkleblom. Ved å studere marianøkleblom som en karakteristisk eng-plante, håper vi ikke bare å få kunnskap om denne arten, men også å forbedre forståelsen for status for andre lignende arter. Mange av dere har hørt om lab-rotter, bananfluer og bakegjær som vanlige modellorganismer for studier. Marianøkleblom skal tjene nesten som en modell-art for våre studier av plantesamfunnet i engene.  

Samlet informasjon om marianøkleblom  kan gi oss innsikt i hvordan denne eng-planten, og beslektede arter, trives. Ved hjelp av informasjonen fra observasjoner kan vi vurdere  hvordan landskapsendring påvirker viktige aspekter ved biologisk mangfold. Helt spesifikt kan marianøkleblom indikere om det går bedre eller dårligere med det habitatet de vokser i. 

Marianøkleblom har såkalt heterostyli – det betyr at forskjellige planteindivider har to forskjellige typer blomster. La oss kalle disse forskjellige typene S-morfe og L-morfe. Når du ser på S-morfe blomster ovenfra, kan du enkelt få øye på fem pollenbærere, mens på den L-morfe er kun én stigma synlig fra utsiden (se på bildet).

                      L-morfe                                                                         S-morfe
L-tüüpi õis
S-tüüpi õis











S-morf er forkortelse for en plante med kort (s for short på engelsk), hunnlig reproduksjonsorgan som ligger skjult i blomsten (i den delen vi kaller corolla). I S-morfen er dermed kun de lange hannlige reproduksjonsorganene synlige ovenfra.

L-morf er forkortelse for en plante med langt (l for long på engelsk) hunnlig reproduksjonsorgan som er synlig midt i blomsten. I L-morfen er de kortere hannlige reproduktsjonsorganer (stamen)skjult i blomsten (i corolla). 

For å kunne produsere avkom, må marianøkleblom med L-morfer spre pollen til  individer som er S-morfer, og omvendt; pollenet fra S-morfer må over til  blomster som er L-morfer. På denne måten kan ikke planten pollinere seg selv, og unngår dermed innavl. Krysspollinering mellom forskjellige typer blomster fører også til utveksling av genetisk materiale og forbedrer dermed genetisk mangfold hos arten. Høy genetisk variasjon er en svært viktig faktor i arbeidet med å bevare planters levedyktighet og  robusthet til å tåle endringer. Les mer om genetisk variasjon her. Planter bryr seg faktisk også om hvem de "parrer" seg med! 

Overføring av pollen mellom disse to forskjellige blomstertypene kan kun skje takket være pollinerende insekter som fungerer som et mellomledd i dette kompliserte 'ekteskapsopplegget'. For å forsikre oss om at planten vil trives godt, må vi altså sørge for at de pollinerende insektene trives godt – både ville bier og honningbier, humler, sommerfugler og andre små uvurderlige hjelpere for planter. 

I populasjoner med marianøkleblom er forekomsten av individer som bærer enten S-morfer eller L-morfer vanligvis lik, dvs. omtrent 50:50. Ubalanse i denne raten reduserer marianøklebloms muligheter for å pollinering med pollen fra riktig plantemorf, og forhindrer dermed utveksling av genetisk materiale. Dette vil igjen redusere plantens langsiktige levedyktighet.  

Marianøklebloms foretrukne habitat – tradisjonelt forvaltede gressletter – har blitt stadig sjeldnere i moderne landskap. Forsvinningen av gressletter og enger fører til en nedgang i plantebestandene som avhenger av slettene som sine habitat. En massiv nedgang i marianøkleblom-populasjoner kan forårsake ubalanse i forekomster av L- og S-morfer, noen ganger til med så mye at en av disse typene forsvinner fullstendig fra habitatet. Det er nettopp slike endringer i balansen mellom L- og S-morfer som er forårsaket av endringer i landskapet vi ønsker å undersøke – med din hjelp.

Hvordan ser marianøkleblom ut?

Marianøkleblom er en urteplante med gjennomsnittlig høyde fra 10 til 30 cm. Den har grønne, lange blader som blir opp til 20 cm lange. En plante kan ha flere stilker. Marianøkleblom har en dyp gul bjelleformet nikkende blomst med oransje flekker. Blomstene sitteri klynger på alt fra 5 og opp til 16 blomster, som oftest henger mot én side. 

Marianøkleblom (Primula veris) er en vårblomst. Det er en flerårig plante, som betyr at den samme planten gror og blomstrer på samme sted over mange år.  

Hvordan gjenkjenne marianøkleblom, og hvordan skille den fra andre lignende arter? 

Arter som noen ganger kan forveksles med marianøkleblom er hagenøkleblom (Primula elatior) og kusymre (Primula vulgaris). Primula-arter kan også enkelt hybridisere med hverandre. Forsikre deg om at det er en marianøkleblom du har funnet når du skal utføre observasjonen!

Sammenlignet med hagenøkleblom, er marianøklebloms blomster mindre, de har en klar gulfarge og  små oransje flekker inni blomsten. Blomstene på hagenøkleblom er vanligvis større og har en blekgul farge. Marianøkleblom er bjelleformede, mens blomstene på hagenøkleblom er mer åpne i formen. Kusymre har en kort stilk og blomstene er svakt gule, nesten hvit på farge. Forskjellige kusymrer er også vanlige planter som vokser i hager og som enkelt sprer seg fra hage til villmark. De kan ha blomster i forskjellige farger, som lilla, røde, oransje og rosa. Marianøkleblom har kun blomster med en klar gulfarge i naturen.

hagenøkleblom                         kusymre

Marianøkleblom er et av de første vårtegnene. Det avhenger av region og vær, men  vanligvis begynner blomstringen i starten av mai og blomstrer i et par uker. I kaldere vær vil også blomstringen begynne senere og vare til midten av juni. I varmere regioner kan derimot blomstringen starte allerede i april. 

Hvor vokser marianøkleblom? 

Marianøkleblom er ganske vanlig i Europa, og har status 'lav risiko' på Rødlista. Likevel er den ikke like trygg lengre, på grunn av tap av habitater. Marianøkleblom foretrekker tørt eller moderat fuktig, mineralholdig jord, som er mest vanlig for kystområder. Likevel betyr ikke dette at marianøkleblom ikke forekommer i mer syreholdig jord også. Marianøkleblom finnes på tradisjonelt forvaltede gressletter, parker, i skogkanter og langs veikanter. Den foretrekker vanligvis solrike steder.

Hva hvis planten ikke ligner på noen av de to morfene?

Selv om det er svært sjelden, er det mulig å finne marianøkleblom som er verken en S-morf eller en L-morf. Disse kalles «mellom-typer» eller individer med «homostyly» - både griffel og pollenbærere er like lange. Slike individer kan oppstå gjennom mutasjoner, og alle blomstene på en plante ser som regel like ut. Hvis du finner slike varianter, trenger du ikke å registrere dem i det vanlige skjemaet, men vi vil gjerne vite om dem! Du kan beskrive funnet i kommentarfeltet og gjerne legge ved et bilde, eller du kan sende en e-post til info@nurmenukk.ee. Legg gjerne ved bilde og husk eksakt lokasjon. Slik kan vi samle inn plantemateriale til genetiske analyser, eller vi kan eventuelt be deg om å sende til oss. Ved å sende oss beskjed om funn av homostyly kan du hjelpe oss å forstå fenomenet på et helt nytt nivå.